Ny landbruksmelding!

Ny landbruksmelding!

Ny landbruksmelding!

-

Det er mange som har hatt store forventninger til regjeringens fremleggelse av ny stortingsmelding for Norsk Landbruks- og matpolitikk.

Politikken som legges frem har betydning, ikke bare for bønder og landbruksnæringen, men for reiseliv, bygdenæringer, reindrift og bosetning.

 

Ulike reaksjoner

Hovedinnholdet i stortingsmeldinga, sier regjeringen, er at norsk matproduksjon skal økes i takt med befolkningsveksten i Norge. Dette skal i hovedsak skje på norske ressurser. Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) mener meldinga gir en god beskrivelse av nåsituasjonen i jordbruket. De mener det er bra at meldinga legger opp til at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsøkningen. Det er imidlertid en stor svakhet at det ikke blir slått fast at økninga i matproduksjon skal skje på norske ressurser, sier NBS. Dersom utviklinga fortsetter som den har gjort i de siste 10 årene vil denne produksjonen skje på importert kraftfor fra andre land. NBS mener at meldinga mangler forpliktende formuleringer på sentrale politikkområder som f.eks inntekt til bonden og bruk av norsk areal. NBS er kritisk til regjeringens stortingsmelding og mener regjeringen, på tross av fine ord, legger opp til økt import av kraftför. Les mer om hva NBS mener her.

 

Norges Bygdeungdomslag som står bak kampanjen Årets Unge Bonde, ser lyst på fremtiden og mener stortingsmeldinga gir gode signaler for grønne næringer og rekruttering til landbruket. Blant annet skal regjeringen se på en forsøksordning for å oppnå fagbrev etter 2 års yrkesutdanning + 2 år i godkjent lærebedrift. Samtidig savner også Bygdeungdomslaget konkrete tiltak fra regjeringen for øke inntektsmulighetene og rekrutteringa til landbruket.

 

Endringer i odelsloven og tidsbestemmelse for leieavtaler for jord

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen å innskrenke odelskretsen. Forslaget innebærer at bare barn av nåværende og tidligere eiere av odelseiendommen beholder odelsretten. Det vil f.eks si at et søsken av en eier av en odelseiendom vil ha odelsrett dersom en av deres foreldre tidligere har eid eiendommen. Endringer i odelsloven må sees i sammenheng med grunnloven og forslaget om innskrenking blir sendt på høring før det eventuellt blir vedtatt.

 

I tillegg foreslår landbruks- og matdepartementet (LMD) å endre regelen om tidsrammen for leieavtaler for jord. I dag har eiere av landbrukseiendommer driveplikt på jorda som tilhører eiendommen. Driveplikta kan oppfylles ved å leie bort jorda til noen andre.

 

Leieavtalen må i dag være på minst 10 år for at driveplikta skal oppfylles, men LMD foreslår å endre denne tidsbestemmelsen til 5 år. Det vil si at driveplikten for en landbrukseiendom kan oppfylles ved at jorda leies ut til noen andre i minst 5 år.

 

Hva betyr dette for kjøp og salg av gardsbruk?

Regjeringen beskriver i landbruksmeldingen godt hvilke problemer som kan oppstå ved kjøp og salg av gardsbruk. Det er fremdeles en nedgang i omsetning av landbrukseiendommer og gjennomsnittsalderen for overtakelse av gård ligger på 50 år. I tillegg har gjennomsnittsprisen for salg av landbrukseiendommer doblet seg på 10 år.

 

Dette kan ha negative konsekvenser for unge mennesker som ønsker å kjøpe en landbrukseiendom for å drive landbruk. Regjeringen vil ikke endre i reglene som pålegger kommunene å foreta priskontroll ved kjøp av landbrukseiendommer. På denne måten ønsker de å unngå at unge mennesker ikke slipper til i landbruket på grunn av for høye priser.

 

Fra stortingsmeldingen "Velkommen til bords", kapittel 10.4.3

"Prisøkningene ved erverv av landbrukseiendommer har i de senere årene vært stor. Dette innebærer at kravene til inntjening har økt. Dette får i første rekke betydning for unge næringsutøvere uten nevneverdig egenkapital. Sett i lys av prisutviklingen de siste årene, er det grunn til å anta at en ved å lempe ytterligere på priskontrollen kan risikere at situasjonen forverres, og at det etableres et prisnivå som utestenger grupper som det i et framtidsperspektiv er viktig å satse på."

 

Regjeringen vil gjøre det lettere å dele fra jord fra landbrukseiendommer. Dette vil ha negative konsekvenser for ungdom som vil inn i landbruket. Enklere fradeling av jord fra landbrukseiendommer vil gjøre det enklere for kommuner å velge bort kjøpere som ønsker å drive en landbrukseiendom med lite jordbruksareal. Konsekvensen er at det blir færre landbrukseiendommer tilgjengelig for ungdom som vil inn i landbruket. De positive konsekvensene for kommunene er at det blir enklere for kommuner å få boliger ut til salgs slik at nye tilflyttere skal slippe til.

 

Fra stortingsmeldingen, kapittel 10.4.2

"Regjeringen vil endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom, og departementet vil arbeide med løsninger som åpner for enklere fradeling, men som samtidig tar høyde for de utfordringene som gjør seg gjeldende i spørsmål om deling av landbrukseiendom. I den forbindelse er det sentralt at om selgeren ønsker å beholde bygninger og tun, må det stilles vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsareal til nærliggende bruk i drift."

bloggen til Gardsbruk.no kan du komme med dine kommentarer. 

 







Publisert 06.12.2011

Utviklet av Netlab
Oppdateres med eRedaktør