Gardsbruk.no - Norges ledende nettmarked for gardsbruk

Bruk mulighetene! - Juridiske virkemidler for å sikre bosetting

-

Av Aud Børset, Statens landbruksforvaltning

Bo- og driveplikt
Det er fra 2004 gjort endringer i regelverket for omsetning av landbrukseiendommer. Samtidig er myndigheten til å treffe vedtak i en rekke saker vedrørende landbrukseiendommers forhold overført til kommunen. Hensynet bak disse endringene er ønsket om en friere omsetning av mindre landbrukseiendommer og ønske om at eiendommene i større grad blir utnyttet til ulik næringsutvikling og bosetting, også for de som ikke har direkte tilknytning til landbruket. Kommunene skal ha større frihet til å følge opp en lokal politikk på området.

Det er likevel fortsatt slik at det ved overtagelse av en landbrukseiendom som hovedregel oppstår bo- og driveplikt. Bo- og driveplikten innebærer normalt at den som overtar eiendommen selv må bosette seg på eiendommen i 5 år og selv drive den i 5 år. Bo- og driveplikten følger av konsesjonsloven og det påligger bo- og driveplikt på odelseiendommer.

Lovens krav om konsesjon gjelder for landbrukseiendommer over en viss størrelse. Erverv av bebygd landbrukseiendom som totalt ikke er større enn 100 dekar kan skje uten at det oppstår konsesjonsplikt dersom ikke mer enn 20 dekar av eiendommen er fulldyrka. Det er i tillegg en rekke andre unntak fra konsesjonskravet, for eksempel slektskap, ekteskap, svogerskap eller odel til eiendommen. Ved slike forhold er konsesjon ikke nødvendig, men bo- og driveplikten må likevel oppfylles. I tillegg til den bo- og driveplikt som følger av loven for å kunne overta en eiendom konsesjonsfritt kan det i forbindelse med innvilgelse av konsesjon settes vilkår om bo- og driveplikt.

Den lovbestemte bo- og driveplikten er i utgangpunktet personlig og fristen for å oppfylle pliktene er ett år. Varigheten av pliktene er 5 år. Det er likevel ikke slik at det er noe absolutt krav om at eieren skal bo- og drive eiendommen selv. Når det gjelder driveplikten kan den oppfylles ved bortleie. I tillegg kan kommunen gi helt eller delvis fritak fra bo- og driveplikten. Det er kommunene og fylkesmannen som skal føre kontroll med at bo- og driveplikten blir oppfylt. Kommunen behandler konsesjonssøknader og vurderer om det er nødvendig å søke konsesjon. Klager behandles av fylkeslandbruksstyret.

Tidligere var det hovedregelen ved omsetning av konsesjonspliktig landbrukseiendom at det ikke ble gitt konsesjon med mindre den som overtok eiendommen selv skulle bo og drive den. Etter den siste endringen av konsesjonsloven kan ikke denne praksisen videreføres. Det forutsettes nå at det gjøres en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak. Det vil være en fordel om kommunen har en vedtatt politikk knyttet til bosetting som grunnlag for de vurderinger som skal gjøres i den enkelte sak.

Nullkonsesjon
Noen kommuner har fått innført forskrift med nedsatt konsesjonsgrense for erverv av bebygd eiendom, såkalt nullgrense eller utvidet boplikt. Dette innebærer at bebygd eiendom som er eller har vært brukt til helårsbolig med et areal ikke større enn 100 dekar der fylldyrka jord ikke utgjør mer enn 20 dekar, bare kan erverves konsesjonsfritt dersom erververen forplikter som til å bruke eiendommen som helårsbolig. Dersom det ikke er nødvendig å hindre at den aktuelle eiendommen blir brukt til fritidsformål skal det gis konsesjon. Det kan ikke tas andre hensyn enn det bosettingshensynet som ligger bak innføringen av en slik forskrift.